Literacy er strengt definert som evnen til å lese og skrive. Mer generelt omfatter leseferdighet et sett med skriftspråklige ferdigheter som gjør det mulig å forstå, skape, kommunisere, navigere og delta i samfunn i endring. FN definerer leseferdighet som énmenneskerettigheter, fordi det både er en forutsetning for å tilegne seg kunnskap og for å delta i demokratiet. Den nåværende betydningen av leseferdighet inkluderer ogsåutdanningjstatsborgerskap.
Leseferdighet er et felles mål i norsk skole. I skolens læreplan omtales leseferdighet gjennom fem grunnleggende ferdigheter: lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Dette er ferdigheter som barn og unge trenger for å håndtere et komplekst tekstlandskap i skole og samfunn. Leseferdighet ble inkludert i læreplanen med skolereformenKunnskapens løfte.i 2006 og tankesettet skal opprettholdes i Fagfornyelsens nye læreplan i 2020.
Begrepet literacy ble tatt i bruk relativt nylig uten å være oversatt til norsk. Det er gjort forsøk på å oversette med literacy/literacy, literacy, literacy, text literacy og literacy.
Utviklingen av begrepet leseferdighet.
Literacy kommer fra ordet littera, som betyrKart. I sin opprinnelige betydning refererte begrepet til lesing og skriving, det vil si å mestre alfabetet. Så FN-organisasjonenUNESCOble grunnlagt i 1946 og begynte sitt arbeid for leseferdighet i alle land, dette var hovedsakelig en kamp mot detanalfabetisme. Siden den gang har begrepet leseferdighet fått en bredere betydning. Det er flere grunner til dette.
Media har blitt mer komplekse, samfunnet forventer mer av innbyggerne og forskere har utviklet en forståelse for hva det vil si å kunne lese og lære i ulike situasjoner. Å forstå den skrevne teksten er ikke bare i fagene språk oglitteraturmen også andre temaer som f.eksmatematikk,naturvitenskapog enhver disiplin som bruker symboler, tabeller og figurer som tegn. Det nåværende begrepet literacy anerkjenner at mening oppstår i et samspill av tekst, bilde, lyd, i ulike sjangere, på ulike plattformer, og ofte med et element av brukermedvirkning. Lesing handler ikke bare om å forstå bokstaver og kjenne igjen ord, men også evnen til å tilegne seg relevant informasjon, vurdere kilder og lese tekster kritisk. Å skrive betyr ikke bare å kunne produsere tekster, men å kunne velge hvilke sjangere, stiler og teksttyper som passer i ulike situasjoner.
I sin utvidede form tar begrepet literacy også hensyn til at tekster alltid er innebygd i en større sosial og kulturell kontekst. Dette påvirker hvordan tekster skrives, hvordan de leses og hvordan de oppfattes. Current literacy beskriver mestring av grunnleggende leseferdigheter og refererer til en kompleks og kompleks tekstkompetanse som gjør en i stand til å skape mening i egne og andres tekster i en rekke ulike kontekster.
Literacy er fortsatt knyttet til lesing, skriving og regning, men disse ferdighetene blir nå forstått som en del av endring av sosiale praksiser. Derfor anses de for å være komplekse kompetanser snarere enn enkle ferdigheter. Samtidig blir disse ferdighetene tillagt større fremtreden og sett i sammenheng med andre mål. UNESCO argumenterer for at økt leseferdighet fører til bedre livskvalitet og påpeker at leseferdighet kan bidra til å redusere fattigdom,spedbarnsdødelighet,overbefolkningog kjønnsforskjeller etter hvert som de økerLikestilling,Bærekraftig utvikling,Fredjdemokrati. I dag definerer UNESCO leseferdighet som en menneskerettighet og et grunnleggende krav for livslang læring.
Leseferdighet i norsk skole
Literacy i videre forstand er også et begrep som setter vilkårene for norsk utdanningspolitikk. Læreplanen Kunnskapsløftet bygger på en forutsetning om at all faglig kunnskap formidles gjennom språklige og kulturelle fellesskap, omtalt i læreplanen somGrunnleggendekompetanser. Den offentlige rapporten Fremtidens skole: Fornyelse av fag og kompetanse (NOU 2015:8) trekker også frem betydningen av leseferdighet for læring.
Over tid har skolens oppgaver og rolle endret seg. Mens alle har tilgang til skole og høyere utdanning i dag, har det lenge vært forbeholdt en mindre elite i samfunnet. Utvalget av læringsmål har også økt. Tradisjonelt har den tekstkompetansen som skolen forventer av elevene vært snever og preget av gjengivelse og memorering. Mens skoleelever på 1700-tallet ofte måtte lære utenat og reprodusere religiøse tekster, forventes dagens skoleelever å reflektere og være selvstendige når de lager tekster. Også i norsk skole er det et erklært mål at elevene kritisk kan granske tekstene de har lest.
leseferdighetstiltak
Mens det er utviklet gode metoder i utdanningsforskningen for å vurdere om noen har grunnleggende leseferdigheter, er det mye vanskeligere å vurdere i hvilken grad noen har utviklet mer komplekse tekstferdigheter som forbereder dem til deltakelse i samfunnet og livslang læring. Etter hvert som begrepet leseferdighet utvides, blir det også vanskeligere å måle leseferdighet.
Dette gjelder spesielt når det kommer til folks leseferdigheter. Det har vist seg vanskelig å utvikle en felles vitenskapelig forståelse av hvordan folks mer komplekse skriveferdigheter skal måles. Imidlertid forsøker flere internasjonale tester å måle leseferdighet i vid forstand, gjerne ved bruk av autentiske tekster fra ulike felt.
PERLEer en internasjonal studie som måler leseferdighet i fjerde klasse. Undersøkelsen gjennomføres hvert femte år for å undersøke utviklingen i lesekompetansen til elevene over tid. PIRLS måler elevenes leseevne og innsats. Testene omfatter både skjønnlitteratur og sakprosa.
PISAer en internasjonal undersøkelse som analyserer kompetansen til 15-åringer i lesing, matematikk og naturfag. PISA-vurderingen vektlegger de ferdighetene som bør være viktige for ungdom i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Lesekompetanse i PISA forutsetter at leseren forstår innholdet og er i stand til å bruke skriftlige tekster som verktøy for egen læring og utvikling.
de ogsånasjonale eksamenermåler elevenes leseevne i vid forstand. De norske lese- og regneprøvene bestemmer i hvilken grad elevenes evner oppfyller læreplanmålene for grunnleggende norsk lese- og regneferdigheter, da de er integrert med kompetansemålene i læreplanene til skolefagene etter fjerde og sjuende trinn. Nasjonale ferdighetsprøver for skriving viser elevenes skriveferdigheter etter henholdsvis fire og syv år på skolen.
Siden leseferdighet er en sentral del av alle skolefag, er det vanskelig å se for seg vurderingssituasjoner i skolen som ikke også er et forsøk på å måle elevenes muntlige eller skriftlige tekstkompetanse. For eksempel gir slutteksamen i norsk viktig informasjon om tekstkompetansen til studentene. Det samme gjelder alle andre eksamener der studentene reflekterer skriftlig, trekker på kunnskap fra ulike skriftlige kilder eller på annen måte må bevise egen kompetanse gjennom skriftlige eller muntlige tekster.
leseferdighet og utdanning
Begrepet literacy er nå svært vidt og kan til en viss grad forstås som en moderne og tilpasset versjon av den gamle.pedagogiske idealer, som de norske termeneGenerell kunnskapjoffentlig informasjon, og den svenske termenoffentlig utdanning. Disse begrepene betegnet kunnskap og ferdigheter som skulle være felles for befolkningen og som var nødvendige for deltakelse i samfunnet. Begrepet literacy har imidlertid utviklet seg i forhold til spesifikke nye læringsteorier og en ny medievirkelighet der folk i økende grad kommuniserer, handler og engasjerer seg med offentlig sektor på digitale plattformer.
Les mer på norske lexikon butikken
- analfabetisme
- utdanning
- UNESCO
- Skole og utdanning i Norge
- Skole og utdanning i Mexico
- Skole og utdanning i Kasakhstan
- Skole og utdanning i Kina
Eksterne lenker
Merknader
Din kommentar vil bli publisert her. Emneansvarlig eller redaktør vil svare hvis de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.
emneansvarligProLesetrening
Kjersti LundetræUniversitetet i Stavanger
er en av institusjonene bak Store norske leksikon.